Med den raske utviklingen og kontinuerlige oppgraderingen av robotikk og kunstig intelligens er det moderne samfunnet fullt av overraskelser. Det er feieroboter som automatisk renser bakken, serviceroboter som følger barn og eldre, matleveringsroboter på restauranter, roboter som kan skrive nyheter, og til og med ubemannede fly. La oss i dag ta en titt på planteverndronene som er relatert til folks levebrød.
Planteverndroner er ubemannede luftfartøyer som brukes til plantevernoperasjoner i landbruk og skogbruk, hovedsakelig gjennom fjernkontroll på bakken eller GPS-flykontroll for å oppnå kjemiske sprøyteoperasjoner. Faktisk, som en luftplattform med overlegen ytelse, ble UAV først brukt i det militære feltet. Men med utviklingen av teknologi og sosiale endringer, har droner begynt å utvikle seg raskt på det sivile området, spesielt innen landbrukets plantevern.
Land i verden har ulik grad av anvendelse av planteverndroner, men generelt sett er landbruksflyteknologi en viktig del av nasjonal landbruksproduksjon, og anvendelsen i landbruksproduksjonen øker.
Japan er et av de første landene som brukte bittesmå landbruksdroner til landbruksproduksjon. I 1987 fikk Yamaha i oppdrag av det japanske landbruksdepartementet å produsere den første landbruksdronen, 20 kg-klassen sprøytedrone «R-50». Etter det brukte Japan mye ubemannede helikoptre for åkeravlinger. Etter mer enn 20 år med utvikling har Japan økt fra 307 i 1995 til mer enn 2400 nå, med mer enn 14{10} operatører, som har blitt det største landet i verden for sprøyting av landbruksdroner.

USA er et av landene med den mest modne applikasjonsteknologien for landbruksluftfart. Den har opplevd utviklingsprosessen fra bemannet helikopter plantevernteknologi til drone plantevernteknologi, og har nå dannet et relativt komplett landbruksluftfartsindustrisystem. I følge statistikk har USA for tiden mer enn 9,000 landbruksfly, som utgjør 28 prosent av verdens totale, og den direkte bidragsraten fra landbruksluftfart til landbruket er mer enn 15 prosent .
I tillegg til Japan og USA har Russland, Sør-Korea og andre land også mye brukt planteverndroner i landbruket. Russland har et stort land og en sparsom befolkning, og har et stort antall landbruksflyoperasjonsteam, antallet er så høyt som 11,000, og det årlige bearbeidingsarealet for dyrkbar jord utgjør mer enn 35 prosent av totalt dyrkbar areal. Sør-Korea introduserte første gang ubemannede helikoptre for landbruksluftfartsoperasjoner i 2003. Siden den gang har antallet landbruksdroner og området for landbruksluftfartsoperasjoner økt år for år. Sør-Koreas landbruks-, skogbruks- og fiskeridepartement og sentralkomiteen i Landbruksforeningen planlegger å øke 100 fly hvert år. Innen 2003 totalt 500 fly.

1. Status quo for innenlandske planteverndroner
På 1950-tallet begynte landet mitt å utføre forskning og anvendelse av luftsprøyteteknologi. I 2004 begynte 863-programmet til departementet for vitenskap og teknologi og Nanjing Institute of Agricultural Mechanization under Landbruksdepartementet å forske på og fremme UAV-plantebeskyttelse; i 2007, mitt lands første prosjekt Industrialisering utforskning av ubemannet helikopter for plantevern; promotering og prøveversjon over hele landet de siste to årene.
De siste årene, med utviklingen av sivile droner, har også planteverndroner begynt å «fly» inn i vanlige folks hjem. I følge relevante kilder, med utvidelsen av omfanget av landoverføring, er det et potensielt marked på nesten 100 milliarder yuan i mitt lands planteverndroneindustri. Selv om utviklingsutsiktene for innenlandske planteverndroner er lovende, er det fortsatt mange hindringer for utviklingen.
2. Klassifisering og fordeler ved planteverndroner
(1) Det finnes ulike typer planteverndroner, som kan deles inn i ulike typer etter ulike klassifiseringsgrunnlag.
Fordelt på kraft: oljedyr planteverndrone/elektrisk planteverndrone
Inndelt etter modellstruktur: Planteverndrone med fastvinge/planteverndrone med én rotor/planteverndrone med flere rotorer.
(2) Fordeler med planteverndroner
1. Effektivt og trygt: Ubemannede landbrukshelikoptre flyr raskt, og skalaoperasjoner kan nå 120-150 dekar per time, som er minst 100 ganger mer effektivt enn konvensjonell sprøyting; planteverndroner betjenes av bakkefjernkontroll eller GPS-flykontroll, og sprøyteoperasjoner Fjernbetjening av personell unngår faren for eksponering for sprøytemidler og forbedrer sikkerheten ved sprøyteoperasjoner.
2. Spar vann og medisin og reduser kostnadene: Elektrisk ubemannet helikoptersprøyteteknologi kan spare minst 50 prosent av bruken av plantevernmidler, 90 prosent av vannforbruket og redusere ressurskostnadene betydelig.
3. Bemerkelsesverdig kontrolleffekt: UAV-helikopter har egenskapene til lav driftshøyde, mindre drift og kan sveve i luften. Den nedadgående luftstrømmen som genereres av rotoren ved sprøyting av sprøytemidler bidrar til å øke inntrengningen av logistikk til avlinger, og kontrolleffekten er god. .
4. Lave kostnader og enkel betjening: elektriske droner har liten total størrelse, lav vekt, lav avskrivningsrate, enkelt vedlikehold og lav arbeidskostnad per enhetsdrift; enkel å betjene, operatører kan generelt mestre det vesentlige og utføre dem etter ca. 30 dagers opplæringsoppgave.
3. Utviklingstrend for plantevern-UAV
landet mitt har 1,8 milliarder mu grunnleggende jordbruksland, ca. 100,000 mennesker blir forgiftet av plantevernmidler hvert år, og dødsraten er så høy som 20 prosent . Bruken av ubemannede helikoptre for å sprøyte plantevernmidler har ikke bare stor økonomisk verdi, men også sosial verdi for landet vårt: droneoperasjoner har ikke bare super høy arbeidseffektivitet, utgjør ikke en trussel mot personellets sikkerhet, men sparer også mye av arbeid. Spar landbrukets innsatskostnader og øk til slutt bøndenes økonomiske fordeler.
Den fremtidige utviklingstrenden for innenlandske planteverndroner gjenspeiles hovedsakelig i fem aspekter:

Den første er operasjon. Planteverndroner er kompliserte å operere, spesielt ubemannede helikoptre, som har høyere kapasitet for operatører. Med kontinuerlig utvikling av planteverndroneteknologi vil driften av planteverndroner bli enklere og enklere for brukerne å komme i gang.
Det andre er belastningen. Foreløpig holdes belastningen på planteverndronen på 5 kg-20kg, og belastningen er for liten, noe som gjør operasjonen mer komplisert. Det antas at belastningen av planteverndronen vil bli større og større i fremtiden.
Den tredje er prisen. Prisen er en av faktorene som hindrer populariseringen av planteverndroner. Prisen på innenlandske planteverndroner varierer, men den varierer i det minste fra 50,000 til 200,000. Med kontinuerlig utvikling av teknologi vil kostnadene for planteverndroner synke, og prisen vil bli lavere og lavere. For det andre konkurrerer planteverndroneselskaper med hverandre og tar i bruk metoden for å forbedre teknologien for å kontrollere kostnadene, for å redusere prisene for å generere konkurransefortrinn.

Den fjerde er service. For tiden henger støttetjenestene for planteverndroner i Kina etter. Med den kontinuerlige utviklingen av plantevernsdroneindustrien vil relaterte støttetjenester som vedlikehold, forsikring osv. bli mer komplette og modne.
Det femte er subsidier. Flere og flere provinser i mitt land har begynt å introdusere landbruksdroner, og realisere moderniseringen av landbruket, men foreløpig er det bare Henan, Hunan og Fujian som har implementert en subsidiepolitikk for kjøp av landbruksdroner. Det har blitt en uimotståelig trend for landbruksdroner å fly inn i jordbruksland. Det antas at relevante avdelinger vil formulere relevante retningslinjer for å tillate bønder å realisere vitenskapelig jordbruk så snart som mulig og ta fatt på veien for vitenskapelig berikelse.
Fremveksten og utviklingen av drone plantevernmaskiner har gitt store bidrag til landbruket. Sammenlignet med tradisjonelle plantevernoperasjoner, har den egenskapene til presis drift, høy effektivitet, miljøvern, intelligens og enkel drift, noe som sparer bøndene for store maskiner og mye arbeidskraft. Kostnaden av.











